Dag 13, den 10 oktober ble brukt ombord i en buss, da vi skulle forflytte oss fra Cusco til Puno. Det ble en behagelig dag, oppe og helt fremme på en digg buss med recliner-seter. Vi så på omgivelsene, så litt Netflix, høre lydbok og slappet av. De 8 timene gikk ganske fort.
Vel fremme i Puno, sjekket vi inn på hotellet før vi gikk til det lokale markedet. Vi skulle handle matvarer i gave til de n lokale familien vi skal bo hos. Harry har invitert oss på et lokalt show på en restaurant, så vi gikk dit etterpå. Passe tacky og amatørmessig, men han er så stolt av landet og tradisjonene deres, så det ble ganske kult å ha vært med på. Masse lokale kostymer og alle dansene har en egen betydning.
Idag, 11 oktober skal vi ut på Titicacasjøen og padle kajakk. Vi blir syklet ned til havnen rett etter frokost, der venter en guide, en slipper og en stor båt bare til oss. vi skal kjøre et par timer til en kajakk-base og padle derfra.
Turen utover er nydelig, flatt vann og mye fint å se på. Utrolig diger innsjø, den ligger på ca 3800 moh, 60% av den i Peru, og 40% i Bolivia. Den har vært en yndet transport-Åre for smuglere i alle tider.
Der er ca 60 øyer i innsjøen, og bor flere tusen mennesker ute på disse øyene. Der er også mange hundre «Floating Island» hvor mange ut-folk bor. De kan heve anker og flytte øya om de vil. Vi skal besøke en sånn imorgen.
Titicacasjøen er ca 160 kilometer lang, og over 60 kilometer bred. Diger altså, og 280 meter dyp på det dypeste.
Vi padlet ut fra basen, og skulle over til ei øy som heter Taquile. Det ble en fin krysning, og jeg nøt sola og den vanvittig flotte naturen. Utrolig vakkert, fjell, sjø og sol, i tillegg hadde vi følge av 2 båter, en stor og en liten.. Etter 7.5 km gikk vi i land. Jeg ble skuffet over at vi ikke skal padle lenger. Jeg trodde vi skulle padle hele dagene. Vel i land. Gikk vi tur en liten time, til en landsby på andre siden. Der bor 2000 mennesker på denne øya, de har skole og rådhus, og er et velfungerende samfunn. De har lite omgang med andre, og før i tiden var det forbudt å gifte seg med noen som ikke er fra øya. De kjente ikke til dette med innavl osv, men nå vet de bedre. Etter turen fikk vi nydelig fersk ørret, stekt og servert med poteter og annet tilbehør. Alleenes nydelig lunsj. Deretter gikk vi ned i båten igjen, og dro over til Amantani, øya vi skal sove på i natt. Vi skal bo hos en familie. Deb lokale guiden hadde lagt opp til nok en 2 timers fjelltur før vi skulle til familien, men heldigvis gav Gro og jeg beskjed om at vi ikke orket. Vi ville ha litt fri, bade og nyte sola heller. Vi er på nesten 4000 moh, så vi merker godt det.Etter litt «surmuling», gav lokalguiden skipperen beskjed om å snu båten. Så vi gikk i land hos familien. Vi ble med opp til de, koselig men veldig spartansk. Så stakk vi ned til vannet, og fikk oss et forfriskende bad i Titicacasjøen. Fytti så deilig, kjølig og friskt. Tipper det holder ca 13-14 grader.
Så slappet vi av, leste og nøt solen. Deilig med litt alenetid. Han lokalguiden er «sykt på», og tyter på inn og utpust. Vi trengte en pause.
Etterpå gikk vi opp igjen til familien, for å være med de å lage mat. Vi har jo også med en diger pose matvarer til de, samt ostehøvel og brunost. Vi er litt skeptiske til brunosten, som har ligget varmt i 2 uker.
Hos familien hjalp vi til med å lage middag. Først gav vi henne gaven/matvarene. Jeg viste ostehøvelen og forklarte at brunosten ligger til kjøling. De ble veldig takknemlige, det et ikke mye de har, men utrolig tause og deler med seg. De får betalt for at vi sover der, så det er sårt tiltrengt inntekt også.
Vi hjalp å skrelle poteter og gulrøtter. Jeg viste henne hvordan hun også kan skrelle med ostehøvelen, de har ikke potetskreller. Bruker kun kniver. Hun lagde en god suppe, og deretter stekte grønnsaker med ris og litt egg oppi. Velsmakende og godt. Vi fikk spurt henne om alt mulig.
Hun heter Mama Eusebio, og mannen heter papa Raul. De har 3 barn på 16, 20 og 22. de har vært gidt i 24 år, og hun er 40 år gammel. Altså var hun bare 16 da de giftet seg. De lever et hardt liv, dyrker litt poteter og grønnsaker og jobber dagen lang med å få mat på bordet og lage litt handarbeidsvarer til å selge. De har noen høner, 6-7 marsvin, noen sauer, og en hund og en katt. De har nettopp fått Internett og kjøleskap. Tidligere hadde de bare strøm noen timer om dagen, men nå har hele samfunnet fått strøm felles, og da har de strøm døgnet rundt. Hun fortalte om livet sitt, om ting de savner, og hvor leit det er at de ikke kan sende ungene på skole. De har ikke råd til det. Der er få studieplasser, og mange søkere, samt mye korrupsjon som gjør at det er ekstra vanskelig å få plass. Hvis Eusebio hadde vært ung igjen og kunne velge seg et yrke, hadde hun villet bli kokk. Som det er nå, har hun aldri hatt en «ekte jobb». De har og en skjønn 16 år gammel jente som heter Mary Louise, med masse håp og drømmer, og mange som sier til henne at «du kommer aldri til å nå drømmene dine», Dette sitter i kulturen for disse fattige folkene fra denne øya. Hun har lyst å bli advokat, men de har ingen penger til utdannelse.
Idag da vi stod opp, hjalp vi henne å bake brød. Hun laget quinoabrød for min skyld, og det smakte fantastisk. Jeg fikk også med meg litt til å ha senere
Vi skulle padle tilbake til base-camp i dag, men bølgene var altfor store. Så da ble det båt tilbake, og så en liten padletur langs land der heller. Det var utrolig koselig, å få padle langs land og se litt av dagliglivet. En gjeter med dyrene, ungene i barnehagen, en kvinne som vasket klær osv.
Deretter dro vi videre til en av de flytende øyene. Fasinerende at der bor folk der. Den øya vi besøkte heter Uros. Det bor ca 22 mennesker der. De lever stort sett av fisk, og tjener litt ekstra på besøk av turister. Det var fascinerende å se litt om hvordan de både bygger og vedlikeholder disse øyene. Dette er et utdøende samfunn, og selv om disse 5 familienes bor på lya, så finnes der flere øyer, som kun er kommersielle. Dvs familiene bor egentlig i Puno, men drar ut for å tjene penger på øyene, når turistene kommer. Om få år, vil bok dette bli normalen. Der finnes ca 130 flytende øyer her. De har i tillegg 3 flytende skoler og en flytende kirke. Dette livet kan kanskje se «fint» ut nå når vi var der, i solskinn og nydelig vær, men regntiden er tøff for den. Slt blir vått og de må allikevel ut og gjøre dagens arbeid, gange mat osv. Nei, dette livet er ikke for pyser.
Vel tilbake i Puno, skal vi ha en avslappende ettermiddag med massasje og lunsj, og nyte sagen.
Peru skal spille vm kvalik mot Chile i dag, så vi skal på restaurant/pub, og spise og se kampen sammen med guiden.
Hasta la vista fra Puno, Peru 🇵🇪❤️
gunnpaaferiealene 