Dag 3


Så fra Shira Camp, skulle vi videre til Barranco Camp. Disse ligger begge på ca 3900 MOH, og derfor legger de inn en tur oppom til Lava-Tower på 4600 MOH, for å aklimatisere oss bedre. Viktig å venne seg til høyden gradvis. Dermed ble det spennende å se hvordan kroppen reagerte når vi kom så høyt. Jeg merket det selvsagt godt på pusten hver dag, og måtte pese mer for å få nok oksygen. Uvant, men ikke så ubehagelig som jeg hadde forventet.

Jeg og William hadde en samtale om det politiske systemet i Tanzania, mens vi gikk. Fy f… jeg blir forbanna over å høre hvordan det fungerer her nede. Det er korrupsjon overalt og de som sier noe/protesterer mot system/regjering blir drept. Bl a fortalte William om en lege ved sykehuset, som hadde protestert på hvor lite penger de fikk til livsnødvendige medisiner, han alle fingerneglene trukket ut, og så drepte de han. Jeg kunne skrevet mye om dette, men jeg ønsker ikke å gjøre dette til en blogg om politikk, men du blir så frustrert over å høre hvor ille det er. Samtidig blir jeg så takknemlig over hvor godt vi har det i Norge.

Oppe på Lava-Tower hadde vi lunsj, høyden gikk fint, selv om du ikke har pust til de helt store sprellene. Der er mye mus i Tanzania, og de er kjempesøte, med en mørk stripe på langs over hele ryggen. De ble spesielt interesserte i lunsjen til William:

20140311-100903.jpg

Her er jeg på en klippe vi passerte:

20140311-101002.jpg

Da vi skulle gå ned fra 4600 til 3900 så gjelder ikke pole,pole lenger, da kan du dure på i hvilken fart du orker. Er det noe jeg kan,så er det å gå fort. Jeg og William brukte 1 time, på en tur ned som vanligvis tar over 2. Akkurat i min gate ja… Helt herlig å få gi på litt.
I campen hadde som vanlig bærerne alt klart til oss, middag, telt, vaskevann osv, akkurat som hver dag ellers. Jeg føler meg ganske bortskjemt, men de gjør det med en sånn glede, at jeg blir ganske skamfull av å tenke på hvor kravstore vi er hjemme i Norge…..
Her er campen, den ligger rett ved den kjente Barranco Wall, eller Breakfast-Wall som den kalles. Den ser stupbratt. Og kjempeskummel ut, og den skal vi starte på imorgen, dag 4. Kjenner jeg gruer meg litt, siden jeg har høydeskrekk.

20140311-101521.jpg

Her er Barranco Wall, rett opp her skal vi gå imorgen..

20140311-101630.jpg

Sylvia og Piotr kom ganske sent til denne campen, for Sylvia hadde blitt syk. De ønsket å gi seg, da Piotr ikke følte seg så god han heller. De var 90% bestemte, men avgjørelsen ville bli tatt neste morgen. Veldig synd når de blir syke, Sylvia spydde og var uvel, selv om hun tok høydesykemedisiner.

20140311-102007.jpg

Alle luene og sjefene jeg delte ut, ble tatt imorgen med stor takknemlighet. Må si jeg syns det var koselig når Mohammed styrte rundt i lua, som Gerd hadde strikket. Hadde med to buffer og ullsett fra Accenture og. Begge guidene(min og Sylvia/Piotr din) fikk hver sin buff, og det samme gjorde waiteren min. Her ser dere reklamen for Accenture, som gikk som en farsott over hele Killimanjaro, he,he…

20140311-102254.jpg

Godnatt fra dag 3, jeg er så langt superfornøyd med formen. Har ikke hatt mer hodeverk, kun første dagen, føler meg helt super! Eller «suupaa duupaa» som William ville sagt.

Her er et par bilder fra denne dagen:

20140311-102502.jpg

20140311-102516.jpg

20140311-102530.jpg

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s